Dag 2 i Kamerun

Søndag og innvielse av Universitetskirken i Ngaoundere. Gudstjenesten startet kl. 09.00 og varte i nesten 5 timer... en utholdenhetsprøve ikke bare for Marius, men også for oss voksne. Godt at vi tok med Nintendoen , kjeks og godt med drikke. Varmt var det også, så det var faktisk bedre å være inne enn ute.Kirken er bygget for 1200 personer, men den var stapp full og tilsammen var det nesten 1900 mennesker der. Den er kalt opp etter en norsk misjonær som heter Njell Lofthus, han har betalt mye av kirken og har selv vært med å bygge den. Han ramlet ned da han skulle feste sperrene i taket og brakk ryggen... her kan du lese litt om det og turen vår:

stavanger aftenblad 18.02
stavanger aftenblad 25.02

Det var en opplevelse å få synge i kirken. For en jubel og glede, og så gøy å få høre at de norske var stolte av å være fra Norge når de hørte oss synge. Vi var en tredjedel av koret som var med ned, 21 sangere + band.

Etter mangen timer på gudstjeneste var det deilig å få bade i bassenget på misjonsstasjonen og kjøle seg ned i varmen. Marius har også nesten lært seg å svømme i Kamerun, selv om det mer ser ut som om han går i vannet enn å svømme.

Noen kamerunesiske barn. Disse er barn til noen av de som jobber for misjonærene. De bor innenfor murene til Misjonsstasjonen og har det mye bedre enn de fleste andre barn i kamerun.
At barna er skitne er rett og slett ikke til å unngå i Kamerun. Jorden er rød og veldig tørr, spesielt nå på slutten av tørketiden, og den sitter skikkelig fast på klær og ben. Det var faktisk litt greit å se at de norske misjonærbarna var akuratt like skitne.

De er fantastisk nydelige kameruneserene, som dere sikkert ser av disse barna. Det var ikke få barn jeg så som jeg godt kunne tatt med meg hjem :-)

På kvelden var det grillkveld med fantastisk mat, sang og bål-kos under en fantastisk afrikansk stjernehimmel. Akuratt da kunne bare livet vært bedre om Kenth og Live også var med oss :-)

Marius fant seg fort venner blandt de norske barna som bor på misjonsstasjonen. Kjekt å se at han ikke har problemer med det, venner finner han over alt.